De menneskene du møter på din vei er på veldig mange måter de som utgjør hele opplevelsen. Alt de kan gi deg av dårlige vibber, gode erfaringer, morsomme historier og spennende tips er noe av det beste med å være på reise, og spesielt det å bo på hostels. Jeg har møtt folk fra alle verdenshjørner i løpet av min første uke her og alle har bragt noe med seg som jeg vil huske senere.
Som han som fortalte at alt han hadde lyst til, var å greie å krysse den ugjennomtrengelige grensen mellom Colombia og Panama, hvor han hadde blitt stoppet 13 ganger av narkopolitiet. Det er jungel som er strengt kontrollert av både politi og narkotrafikanter, og han forsøkte å gå over, men det viste seg å være umulig. Eller han som fortalte at hjemme i Australia når han fikk førerkortet sitt klarte han å få med seg en haug med vannmerkede kort som bare må bli laminert med bilde for å være gyldige. Så han tjente en haug med penger. Eller de mange som planlegger å være på reise i årevis. Det er fascinerende!
Den beste av alle jeg har møtt på denne turen er Alice, som var den første jeg snakket med når jeg ankom hostellet. Det viste seg at vi delte rom og siden da har vi stort sett vært som erteris den siste uken. Vi har vært på byen, på shopping, hos frisøren, kommet oss på lokal fotballkamp (nesten like morsomt som i Brasil, men ikke helt det samme), og gått rundt i gatene. I dag tok vi fergen til en liten by som heter Colonia de Sacramento i Uruguay. Det tok bare en liten time og det føltes veldig godt å bare komme seg bort fra storbyens kjas og mas. Byen var utrolig vakker og er på FNs verdensarvsliste blant annet fordi den har en unik historisk arv etter å ha vært ønsket av både portugiserne og spanjolene. Vi har spist masse god mat og ellers bare vandret rundt i små gater og sett på alle de vakre bygningene. Vel verdt et besøk.
For øvrig er du DEN fine