Argentina er et land med mange ting som oppleves som annerledes for en stakkars nordmann. Noen forskjeller er små, som for eksempel at alle lysbrytere i trappeoppganger og lignende er tidsinnstilte (dette er kanskje noe man burde begynt med i Norge også for å få ned strømforbruket), mens andre er større. Tryggheten er vel kanskje det som er den største utfordringen her. Selv om jeg jevnt over føler at jeg kan gjøre alt det jeg vil her, er man likevel mye mer påpasselig på at vesken henger foran og ikke bak på ryggen. Dessuten fikk jeg smertelig oppleve at selv ikke det å sende tekstmelding mens man går på gaten er helt trygt. Jeg og tre andre venninner gikk oss en lang søndagstur, da en tolv år gammel gutt plutselig spretter ut fra ingensteds og griper etter mobilen jeg har i hånden. Jeg greier heldigvis å trekke den til meg igjen, han løper av gårde og min impulsive reaksjon var å rope: ”fuck you”, noe som kanskje viser at jeg snakker litt for mye engelsk til daglig.
Ellers er det veldig annerledes i butikkene og spesielt når det er snakk om penger. Det virker som om kun et fåtall mennesker får ha ansvaret for butikkens økonomi, og at det derfor gjøres ufattelig mange operasjoner for å få til å kjøpe noe. For eksempel da jeg og Alice skulle kjøpe henne et nytt kamera, måtte vi innom fire kasser, få kvitteringer, lapper og numre herfra og derfra før handelen var avsluttet. Ineffektivitet! Annerledes er det også at alle hilser på hverandre med et kyss på kinnet, inkludert voksne menn. Det har jeg aldri sett i Latin-Amerika før.
De siste dagene har vært relativt begivenhetsrike. Jeg og resten av klassen har dratt på en aldri så liten ekskursjon på søndag. Vi dro til el Tigre, som er som et slags Venezia like utenfor bykjernen. Det er mange små øyer som bare forbindes ved hjelp av båttransport, hvor det er mulig å dra på campingtur og lignende. I tillegg fikk vi se en av de rikere nordlige sonene som heter San Isidro. Vi fikk sett nydelig live tango, et lite marked, og en fantastisk utsikt over elven og byen.
Værmessig har det også skjedd store endringer siden jeg bar meg over argentinsk kulde. Argentina har ikke opplevd en varmere juli måned på over 40 år. Det vil si at jeg går i flip-flops og singleter og koser meg i 25 graders varme. I går var det faktisk oppe i 29! I tillegg er det fortsatt en del politiske tumulter i landet. Landeieren klager over Cristina Kirchners altfor høye skattlegginger av deres salg av jordbruksvarer, så de har veiblokkader innimellom, i tillegg til enorme protester her i hovedstaden. De to fraksjonene pro-regjering og landeierne fikk samlet til sammen over 200.000 mennesker i gatene i går. Det er ganske så vilt!
Ellers har jeg smått begynt å leite etter et rom i en leilighet. Er faktisk bare en og en halv uke igjen til språkkurset er ferdig og jeg får en nidagers ferie. Planen så langt er å busse meg opp til Bolivia for å få med meg las salinas, den enorme saltørkenen, og forhåpentligvis også la Paz som jeg har hørt mye fint om.
