Lang tid har gått, mange tanker skulle vært skrevet ned, og mange opplevelser skulle være dokumentert. De siste ukene har gått fortere enn fortest og nå bor jeg plutselig ikke i Buenos Aires lenger. Det er rart, trist og egentlig en ganske merkelig følelse at jeg ikke lenger skal tilbringe lange dager med Natacha, fnise med Christina, få gode klemmer av Chris, henge med the dutch eller le av alle Haukurs påfunn. Men sånn er det nå en gang. Livet er fullt av hellos and goodbyes og forhåpentligvis vil jeg både få se fantastiske Buenos Aires en gang i fremtiden og, ikke minst, få møtt alle de fine folka igjen!
Så de siste ukene har jeg gjort:
- En million ærend. Ja, mamma, husk å hent pakken på posten.
- Siste innspurt på spise-middag-billig-og-godt-ute
- Hatt fremlegg på skolen, levert oppgaver i øst og vest
- Opplevd en haug med amerikanske demokrater på valgvake i BA
- Hatt avskjedskvelder
- Feiret halloween
- Vært på siste Bomba de Tiempo, mercado i Recoleta og i San Telmo
- Nytt deilig sommervær i BA, og ellers bare levd livet.
Så over til Hellos. Nå har jeg akkurat blitt ferdig med å si hallo til Rosario, en nydelig by ved kysten av Río Paraná, fire timer nordvest for BA. Jeg og min mexikanske romvenninne Lorena dro hit fredag ettermiddag, etter at det plutselig viste seg at Uruguay (Punta del Este var den egentlige planen) ble litt for dyrt for mitt reisebudsjett. Vel ankommet byen booket vi inn på hyggelige Freedom Hostel, og gikk en aldri så liten tur langs gågata. Man merket veldig raskt at man ikke lenger var i hovedstaden; her var det tenåringsmødre, gategutter, og andre ungdommer spredt rundt i gatene – og ikke minst en helt annen onda enn i BA. Det viste seg likevel å ha en ganske naturlig forklaring. Vi ankom nemlig første dagen av en stor festival som varer i en ukes tid som heter festival de identidades hvor det virket som om alle land som egentlig ville kunne lage sin egen stand. Syria, Brasil, Spania, Polen, Tsjekkia og Israel var blant annet representert med sang, dans og lokale spesialiteter. Morsomt.
Dagen etter var det på tide med strandliv. Vi prøvde å komme oss opp tidlig, etter at Lorena hadde hatt en urolig natt grunnet hennes status som en som aldri har delt rom med noen på hostel før. Vi dro nedover til elva og monumento a la bandera (som for øvrig er et alldeles nydelig monument) for å ta båten over til noen små strandperler på andre sida. Der ble det litt tid til sol og bad før regnet satte en stopper for resten. Vi dro hjem, fikk oss noen hyggelige meksikanske venner (Jose Luis og Luis) og de tok oss med på det største utestedet jeg noen gang har sett i mitt liv. Lorena tippet at det var 10.000 mennesker der. Det tror jeg ikke var så veldig langt unna.
I dag har vi bare lagt på stranda som heter Florida hele dagen i stekende 35 grader og sol. Deilig. Nå er det pakking og ordning på hostelet før bussen min går til Mendoza i kveld kl åtte. Gleder meg til vin og sykling i fjellene!
