Forandringer. De skjer raskt og uten særlig forvarsel. I alle fall er det sånn livet mitt ser ut til å fungere for øyeblikket. Etter en måned i Oslo hvor jeg med varierende hell har prøvd å by meg frem på vikarmarkedet fant jeg endelig en jobb. Ulempen er bare at den ikke er i Oslo. Jeg skal hjem. Bittersweet. Jeg gleder meg som bare det til å ha huset i Alta for meg selv, ha egen bil, slippe å tenke på trikker som ikke går eller forsinkede t-baner. Jeg kan gå til jobben, gå på ski rett utenfor min egen ytterdør og jeg har mange, mange venner og ikke minst besteforeldrene mine å drikke kaffe hos. Jeg gleder meg.
Finvær på Altaelva.
Jeg gruer meg. Gruer meg til å forlate Oslo enda en gang. Jeg liker jo byen. Den er passelig stor, har mange nok tilbud å takke ja og nei til, men den har ikke minst veldig mange flotte mennesker. Jeg kommer til å savne dem. Men innimellom er det penga som rår, og derfor bærer det til Alta allerede på søndag. Forhåpentligvis vil forandring fryde, i allefall litt.
Ellers kunne min aldri så lille deltakelse på Røde Kors´ ungdomsdelegatkurs, YBTC også nevnes. Det var en herlig uke på slutten av januar oppe på Haraldvangen ved Hurdalssjøen. Møtte fantastiske mennesker, ble utrolig inspirert til å fortsette min frivillighet i Røde Kors og jeg ble ikke minst lysten på å bli ungdomsdelegat. Virkelig lysten. Tenk å kunne få bo i Rwanda, Nepal eller Sudan i ni måneder. Tenk så lærerikt, utfordrende, gøy og samtidig utrolig viktig. Tenk å ta del i å gjøre en forskjell, make a difference liksom. Jeg har så lyst til å hjelpe andre til å hjelpe seg selv! Så alle fingre og tær er krysset når jeg håper på at jeg blir en av de seks utvalgte som får reise på eventyr i september.
Sjekk ut Røde Kors ungdoms arbeid og ungdomsdelegatprogrammet.
Alta4life. Pass på kåken!