You are currently browsing the tag archive for the 'Mennesker' tag.
De menneskene du møter på din vei er på veldig mange måter de som utgjør hele opplevelsen. Alt de kan gi deg av dårlige vibber, gode erfaringer, morsomme historier og spennende tips er noe av det beste med å være på reise, og spesielt det å bo på hostels. Jeg har møtt folk fra alle verdenshjørner i løpet av min første uke her og alle har bragt noe med seg som jeg vil huske senere.
Som han som fortalte at alt han hadde lyst til, var å greie å krysse den ugjennomtrengelige grensen mellom Colombia og Panama, hvor han hadde blitt stoppet 13 ganger av narkopolitiet. Det er jungel som er strengt kontrollert av både politi og narkotrafikanter, og han forsøkte å gå over, men det viste seg å være umulig. Eller han som fortalte at hjemme i Australia når han fikk førerkortet sitt klarte han å få med seg en haug med vannmerkede kort som bare må bli laminert med bilde for å være gyldige. Så han tjente en haug med penger. Eller de mange som planlegger å være på reise i årevis. Det er fascinerende!
Den beste av alle jeg har møtt på denne turen er Alice, som var den første jeg snakket med når jeg ankom hostellet. Det viste seg at vi delte rom og siden da har vi stort sett vært som erteris den siste uken. Vi har vært på byen, på shopping, hos frisøren, kommet oss på lokal fotballkamp (nesten like morsomt som i Brasil, men ikke helt det samme), og gått rundt i gatene. I dag tok vi fergen til en liten by som heter Colonia de Sacramento i Uruguay. Det tok bare en liten time og det føltes veldig godt å bare komme seg bort fra storbyens kjas og mas. Byen var utrolig vakker og er på FNs verdensarvsliste blant annet fordi den har en unik historisk arv etter å ha vært ønsket av både portugiserne og spanjolene. Vi har spist masse god mat og ellers bare vandret rundt i små gater og sett på alle de vakre bygningene. Vel verdt et besøk.
Livet smiler i Buenos Aires! Innleggets tittel er dog av en litt mer ironisk karakter. Aa bo paa hostel er et utrolig interessant sted aa observere mennesker. Her paa mitt “party hostel” er det mange stereotyper som absolutt er “living the dream”. Utelivet i BA begynner ikke foer i to-tre-tiden, noe som foerer til at man hvertfall ikke er i seng foer seks, som igjen leder til at man ikke kommer seg opp foer langt paa dag. Noen av guttene som bor her har ikke vaert oppe foer det har blitt moerkt igjen siden de kom hit. Det rare med dette er aa se hvordan de har reist til andre siden av jorda for aa oppleve nye kulturer, men ender opp med aa tilbringe hver kveld paa hostel-baren og ute paa klubber sammen med andre hostel-folk. Det er goey, men rart.
Ellers har jeg funnet ut at jo mer jeg ser av byen, jo mer liker jeg den. Man laerer og forstaar mye bare ved aa gaa rundt i gatene, se paa folk, lytte til hva de snakker om paa en av de mange helt fantastiske kafeene og restaurantene. Det er alltid noe som skjer og ting aa gjoere. Mitt seneste prosjekt er at jeg har tenkt aa snakke politikk med alle taxisjaafoerer jeg sitter paa med. De vet alltid saa mye, og har dessuten utrolig sterke meninger om mange temaer.
Noen flere funfacts om Argentina:
- De fleste er utrolig europeiske i utseendet. Det er blonde og blaaoeyde overalt - det er uvanlig i Latin-Amerika, og kanskje typisk for Buenos Aires.
- Den kaldeste maaneden kommer til aa vaere juli. Jeg fryser allerede naa, saa blir noedt til aa kjoepe vinterklaer!
- Det er ganske saa moerkt her for tiden, litt som vinter i Norge. Solen staar ikke opp foer ca kl aatte, og det blir moerkt igjen kl seks.
Og naa er det litt museer og gallerier og innrapportering av venninna mi sitt stjaalne kamera som staar for tur.
Snakkes. Kom paa besoek!
